(bildet kommer i morgen, har ikke tilgang til pc nå)
Duftlys, Diamanter, Druer, Dråper, Drikke, Dumle, Dip, Dans
(bildet kommer i morgen, har ikke tilgang til pc nå)
Duftlys, Diamanter, Druer, Dråper, Drikke, Dumle, Dip, Dans
Hvor ofte ser du deg i speilet og innser at du ikke liker det du ser? Dessverre er det sannsynligvis hver dag, eller ofte for veldig mange mennesker. Du skulle kanskje ønske at du hadde likte langt hår som jenta på skolen, eller at du hadde de samme øynene til hun pene på tv. Kanskje sikler du etter å få en kropp som gir deg selvtillit til å posere halvnaken for å vise frem bikinier i et magasin. Magen din er vel litt for tjukk, og baken er for bred. Låre er for store og puppene er for små. Når du tenker deg om er det i bunn og grunn ikke så veldig mye som stemmer, er det vel? Tenna er litt skjeve, øyenvippene bøyer seg ikke riktig, du legger på deg for fort, and so on.

La oss stoppe den tanken et lite øyeblikk, hva er det vi driver med? Er ikke livet vårt ganske overkommelig utenom disse problemene? Hvorfor skal en liten kvise hindre deg i å være glad, eller en dårlig frisyre gjøre at du ikke føler deg komfortabel på skolen? For hvem er det du sårer hver gang du finner en liten feil, hver liten ting du pirker på er det ingen andre enn du selv som tar skade av. Hvem er det som alltid er helt fornøyd med seg selv da, dere? Det er snart på tide å møte sannheten: Vi er den vi er, skapt med det håret, de tennene, de låra og den høyden vi har fått. Og det er greit! Ingen kommer noen gang til å føle seg helt fullkommen, men hvorfor skal vi det da? Hva oppnår vi med det? Det er alltid feil å finne, men vi kan slutte å lete etter dem. Om du er jente og setter tusen kvinner foran deg, tusen normale kvinner som lever et vanlig liv med unger, fulltidsjobb og mann. Hvor mange av dem har den ideale kroppen som vi alle drømmer om? Jeg tipper at dere tar poenget.
La oss se i speilet og smile til det vi ser, vi kan være fornøyde med den vi er. For alle fine feil og mangler, alle skjevhetene og de ujevne lokkene du ser, det er de som gjør at du er deg og ingen andre. Det er dine gode og dårlige sider sammen, som definerer hvem du er. Vi kan ignorere de tingene vi ser på som feil og etter hvert glemme. Vi kan fokusere på de positive tingene i livene våre, og bli fornøyd med oss selv.
Så alle jenter der ute som tror at dere ikke har det perfekte utseende, eller gutta som ikke tror de den kjekkeste eller klokeste, flinkeste på laget eller hva det er dere tenker på. La oss starte en revolusjon sammen! Du må slutte å være misfornøyd med deg selv, fordi du er den perfekte deg. Hvorfor da ønske at du ser ut som en annen eller prøve å få oppmerksomheten til noen du vet kommer til å såre deg? Lik kroppen din, ansiktet ditt, personligheten din og feilene dine. Nei, vent et øyeblikk, elsk dem! Hadde du vært eksakt den sammen personen som du er i dag og det ikke hadde vært for alt det? Smil, det vil dra mennesker inn i livet ditt. Og om noen skulle ha noe i mot at du er fornøyd med deg selv? Well .. screw them. Din lykke skal ikke komme ann på andre mennesker lenger. Du er sjef i eget liv.
Jeg er glad for at jeg elsker den jeg er. Jeg elsker mine svakheter, jeg elsker mine feil. For de gjør meg til meg, og «jeg» er ganske unik.
Bilder fra weheartit.com
Hei dere!
Idag har jeg en kveld helt for meg selv, og jeg har ingen planer om å gjøre noe som helst annet enn å bare sitte her og la tiden gå ifra meg, helt til jeg blir så trøtt at jeg seiler om og må finne veien til senga. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal rydde litt opp på bloggen her, og har slettet revolsjonsinnleggene, de kommer ut på nytt, og denne gangen skal jeg fullføre det, ikke stoppe i midten. Jeg har laget en egen kategori som de kommer ut under, så det blir lettere å finne de igjen hvis noen skulle ha behov for det.
Regner med at det kommer i løpet av morgen dagen, og på mandag får dere jo en ny bokstav, så nå har dere litt og se frem til. Ellers kan jeg jo si litt om hva som har skjedd siden jeg var aktiv forrige gang. Jeg har vært i et fantastisk fint bryllup, til to herlige mennesker. Tok masse bilder, men lånte bort minnekortet mitt til bruden, da deres ble fullt etterhvert. Men hvis dere vil se litt har hun lagt ut en del bilder på bloggen sin som dere finner her, innlegget om bryllupet med bildene finner dere her.
På tirsdag var det jo Valentine, og jeg jobbet sent. Men etter jobb dro jeg ut å spiste med kjæresten, og fikk superfine blomster, en løpeklokke og en søt bamse. Han fikk en genser og en bokser av meg, hvis noen skulle lure på det. Så nå har vi en konkurranse på nike profilene våre, førstemann til 20km!
Igår tok jeg med lillesøster fordi hun har maset om det så innmari lenge. Så da slo vi av noen timer der, og den lille piken er fornøyd for en liten stund. Hun vant til og med, og er superflink!
Idag har jeg vært i Sverige med gutten og titta litt, fant noen veeeldig fine klær som var litt for dyre, så nå er det sparing på heltid her, eller overtid, for jeg sparer jo på heltid fra før. Man må jo drømme litt da.
Har fremdeles ikke fått tilbake dataen min, så jeg blogger når jeg har tilgang på en stor pc. Minipcen var lit mer uhåndterlig enn jeg hadde regnet med fra starten, så jeg bruker den ikke så mye som jeg hadde tenkt til at jeg skulle …. hehehe.
Hva har dere gjort i det siste da, folkens? Noe morsomt som har skjedd?
.. at jeg er så utrolig dårlig på bloggfronten for tiden, jeg skal skjerpe meg etterhvert. Trenger bare litt mer tid, så skal det smelle, og jeg skal ikke skuffe dere igjen (med det første), akkurat nå er det bare nok å være meg, og ikke ha forpliktelser til å legge ut noe på bloggen og ta kameraet ut av bagen. Ikke misforstå meg, jeg har det veldig bra og det har absolutt ikke skjedd noe feil. Jeg er bare sliten og ikke inne i de rutinene jeg skal være for tiden.
Så jeg tar meg en liten pause fra bloggen, regner med at jeg kommer tilbake igjen om et par uker. Også håper jeg at dere vil fortsette å lese hva jeg har på hjertet. Jeg skal opdatere dere med bokstavene da, selvom det kanskje ikke er det mest spennende å lese.
Ha det fint så lenge, alle søte! hjerte
Cupcakes, Caffelatte, Chinchilla, Cookies and cream, Chili Frisør, Cappucino
Heisann og hoppsann!
Jeg vet at tiden er inne for at jeg skulle ha blogget bokstavene, men jeg tillater meg selv å legge de ut i morgen istedenfor. Jeg ligger og halvsover allerede, så jeg orker nesten ikke å tenke lenge nok til å legge ut et meningsfylt innlegg. Skal også fortelle litt om uken som har vært også, jeg har jo ikke akkurat slått på stortromma når det kommer til bloggen i det siste.
Så dere får vente i spenning, den som venter på noe godt venter aldri for lenge har jeg lært!
Nattinatt.
Det er enkelt å stenge seg inn i seg selv, når du føler deg alene og motløs. Når ingenting viser seg å være slik du skulle ønske det var, når forventningene dine blir knust og du føler at alle er i mot deg. Når du strever og strever men aldri når dine mål. Du klarer ikke å bli fornøyd med deg selv, fordi det alltid er noe galt. Noen må treffe bunnen for å komme seg opp igjen, gi og gi, og ikke merke at man får tilbake, men alikevel fortsette å stå. Stå på viljestyrke og mot, nekte seg selv å falle sammen. Kanskje er du din egen helt, den som redder deg selv. Det går opp et lys og du følger det instinktet du fikk. Du trengte ingen andre til å forstå at du er verdt noe, du klarte det selv, reiste deg opp. I sinne og fortvilelse. Du bearbeidet det inni deg selv, nektet å slippe det ut. Ble sliten og irritert, men du ville ikke ha hjelp. Du skulle ikke plage andre med din smerte. De trenger ikke å føle det samme, eller å være redd. For det løser seg alltid, på en måte. Og det gjorde det, igjen, måtte bare se bunnen. Følte seg innestengt og fikk klaus. Trenger rom og tid alene.

I’ve learned that even when I have pains, I don’t have to be one.
You know life is worth the struggle when you look back on what you lost, and realize what you have now is way better than before.